Reiseblogg fra Travellerspoint

Praksis

+++

sunny 30 °C

Mandag i forrige uke begynte vi i praksis. Skolen heter Ruben Dario, og er for ganske rike barn fordi de må betale nesten 500 cordobas i måneden for å gå der. Barna i klassen min er 5 år gamle, og blir referert til som studenter! De har til og med studentbevis. Barna begynner på skolen kl. 8.30 og er der i 3 timer. Vi fikk en tolk, men hun var veldig dårlig i engelsk og misforstod mye av det vi sa. Vi klagde til lærerne og fikk en ny på onsdag morgen, det ble litt pinlig fordi den første tolken jobber på skolen og var der da hun nye kom. Men nå funker det mye bedre! De første dagene brukte jeg og Linn, som jeg har praksis sammen med, første time til å være kopimaskiner. Læreren tegnet et bilde, og så skulle vi lage like bilder til alle elevene i klassen, slik at de kunne fargelegge... Ellers går det veldig mye i sang og tegning i timene. De lærer engelsk 20 minutter i uka, og har salsatime. Hver morgen ber de, og synger nasjonalsangen. Barna har skoleuniform på seg, og er veldig søte:) Alle har sorte lakksko og hvit skjorte, guttene har dressbukse og jentene har foldeskjørt og hvite knestrømper. Klassen er mye mer udisiplinert enn hva jeg hadde trodd. De bråker og klarer ikke å sitte i ro. Læreren kjefter aldri på dem, men prøver å få dem til å følge med på undervisningen. Kl. 10 har man en halvtimes pause. Den innledes av at barna løper ut å henter matpakkene sine. Disse består av godteri, chips, kjeks, kake, brus, saft eller gelè. Gjett om det er provoserende! I skolegården selges bananer trukket i sjokolade og kakestrø. Når barna har spist tar de med seg slikkepinner og annet godteri ut i skolegården. Det er en veldig liten skolegård, med ett huskestativ og to små rutsjebaner. Barna er nå fullstendig hypre etter alt sukkeret de har proppet i seg, noe som resulterer i at lydstyrken i skolegården er av en annen verden. De løper rundt og virkelig hyler, ruller oppå hverandre, slåss, kaster baller på hverandre eller rutsjer 5 stykker om gangen. At lærerne på sikt kan orke dette hver dag, er mer enn jeg kan forstå. Da vi hadde møte med dem inrømmet de at dette var den slitsomste jobben de noen gang hadde hatt. De sa at grunnen til at barna bare spiser søppelmat i friminuttet er at det er enkelt og billig for mødrene å sende med dette i skolesekken. I dag var det bursdag i en av klassene og vi fikk være med. Når vi kom i morges så vi at barna i denne klassen ikke hadde på skoleuniform, og fikk vite at det er på grunn av at det var selskap. Jentene var stivpyntet i rosa kjoler. Alle 30 barna hadde med seg bursdagsgaver! Det ble satt på diskomusikk på full guffe og barna danset. Så drakk de brus og gikk over til å leke stolleken. Så var det tid for is og spiderman piñata. Etter at isen og godteriet fra pinataen var spist opp ble det delt ut godteposer til alle barna. Så kom kaka som var pyntet som en klovn. Bursdagssangen ble sunget, og kaka spist. Siden godteri og kaker er hverdagsmat må man vel overdrive sånn for at det skal bli noe ekstra på bursdager... grrr!

Ellers er det mye som skjer... Salsa er på mandager og onsdager, vi lærer også merengue og samba, så det er travle timer. På onsdag var vi på en bra konsert på baren som jeg nå husker navnet på, men ikke vet hvordan skrives. Torsdag var det reggae konsert på bar/hostel Bigfoot. Kjempegøy! Fikk ikke lagt meg før kl. 4.00, men våkna 8.00. Men det var bare bra for da fikk jeg med meg frokosten som var gallo pinto - min nye livrett! En blanding av bønner og ris:) Litt senere var det strandfest på skolen. Vi hadde med grillmat og Venke hadde marshmallows, mmm! Det skulle være sandvolleyball turnering og jeg dannet et cheerleading team:) Vi ble ganske mange etter hvert og pyntet oss med ansiktssminke, vi ble ordentlig festlige! Vi øvde inn et løft som ble knallstilig, med Kine på toppen. Under kampen var vi veldig ivrige med løfting og hurrarop, likevel tapte laget vårt... jaja, vi hadde det kjempegøy uansett! På kvelden var det konsert og en mann som hadde flammeshow. Vi satt på stranda og så på solnedgangen og når det var mørkt så vi en nyyydelig stjernehimmel! Denne dagen var det også Marthas bursdag, så vi spiste kake både til frokost og kvelds. Disse kakene var faktisk gode, selv om de selvfølgelig hadde den evinnelige glasuren, som etter min tolkning består av eggehviter og sukker. Etter strandfesten dro vi ut på byen, og ble der til i 3 tiden. En veldig fin dag!!!

På lørdag sto jeg opp kl. 7, igjen etter bare fire timers søvn. Vi skulle på helgetur til Granada. Det var greit å forlate Leon denne dagen fordi det skulle være to store demonstrasjoner i byen denne dagen. En for og en i mot president Ortega. Vi hadde blitt anbefalt å holde oss unne sentrum fordi det kunne være farlig. Allerede da vi våknet smalt det krafig rundt oss av ett eller annet. Turen til Granada gikk uventet bra; Taxi til bussterminalen, rett på en minibuss, stoppet langs veien i hovedstaden i Managua, gikk rett på bussen videre til Granada, tok taxi til hostellet og fikk rom med en gang. Turen var unnegjort på 3 timer, og kostet til sammen 60 cordobas - 20 norske kroner. Hostellrommet kostet 150 cordobas per person, så man blir ikke akkurat ruinert. Vi dro ut på båttur på Lago de Nicaragua, som er latinamerikas nest største innsjø. Det er også den eneste innsjøen i verden hvor det bor hai! Det var en utrolig fin tur i et vakkert landskap, vi fikk også besøk på båten av en apekatt som vi matet. På kvelden var det hestefest i byen, med gater fulle av hestebæsj. Det var slik at alle i området som hadde hest kom ridende for å vise fram seg selv og hesten sin, beste hest ble premiert. Jeg synes det ble ganske kaotisk i gatene med hester overalt og forskjellige korps som spilte. På søndag dro vi på canopy. Det fungerer slik at man henger i vaiere og aker fra tre til tre. Vi fikk på oss sele, hansker og hjelm og klatret opp i et stort tre. Der var det en plattform som vi kunne stå på. Jeg var først til å prøve, selen min ble festet til vaieren og jeg suste av gårde. Det var skikkelig skummelt å nesten henge i løse luften så langt over bakken - 45 meter. Jeg landet ved neste tre og ble hjulpet opp på plattformen. Neste mann var Suzy, hun klarte ikke å bremse og braste rett inn i treet, men det gikk fint for guiden tok i mot henne. Man bremser ved å dra ned vaieren bak seg, det går ganske fort! Det var i alt 14 baner vi skulle ake på, og det ble bare gøyere å gøyere. Det var en helt fantastisk følelse å bare suse avgårde høyt der oppe!

Skrevet av Linn Tone 19:11

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint