Reiseblogg fra Travellerspoint

Corn Island

Paradis og frustrasjon

sunny 32 °C

Vi dro til Managua etter skolen på torsdag og overnattet der, til vi ble hentet av en taxi i firetiden på natta og kjørt til flyplassen. Vi skulle til Corn Island som ligger utenfor atlanterhavskysten, på andre siden av landet. Flyet vi skulle reise med var et bitte lite 12 manns fly:) Jeg satt rett bak pilotene, og kunne se på alt de gjorde, var ganske morsomt. Jeg var litt skeptisk da vi skulle lette, flyet ristet og hompet, men kom seg trygt opp i lufta. Det var ganske spesielt å fly et så lite fly, det er noe helt annet enn å fly vanlige fly! Da vi kom til Big Corn Island skulle vi ta båt over til little Corn Island, men det begynte å pøsregne så vi ble litt forsinka. Var redd det skulle bli regn hele helga, da hadde det ikke blitt mye å finne på. Heldigvis gav regnet seg og det var strålende vær helt til vi reiste hjem, da begynte det igjen å regne;) Da vi kom hjem traff vi en lokal fyr som fulgte oss tvers over øya til Elsas. Det var hytter som lå direkte på stranda. Det var bare to hytter igjen. Venke, Kine og Mari fikk ei hytte med terasse med havutsikt, vindu og eget bad. Jeg og Suzy fikk ei rønne litt lenger mot skogen. Den var nok bygget av det man hadde liggende av materialer akkurat da. Litt drivved for eksempel. Hele rønna var iallefall full av hull, taket var bølgeblikk og gulvet var sand. Vi hadde hver vår seng, med blondegardiner hengene over som myggnett. Bra med det myggnettet for det var masse svære maur der. Det var i grunnen kjempemorsomt å bo i ei så enkel hytte. Skal nok noe til nå, før jeg klager på et hotellrom, jeg kan umulig greie å finne noe styggere enn dette noensinne.

Ellers var Elsas et veldig koselig sted med hengekøyer, palmer og en flott strand med palmer og kritthvit sand. Vi bestemte oss for å gå en tur rundt den lille øye. Her så vi det ene postkortmotivet flottere enn det andre. Rundt hele øya var det sandstrand med palmer hele veien. Det var virkelig et paradis! Og det flotte var at det var så uberørt, ingen store hoteller, ingen biler og ingen solsenger. Da vi gikk rundt øya traff vi nesten ingen mennesker. Det var virkelig utrolig flott. Sentrum bestod at et par butikker, noen resturanter og et utested. Fiskebåter lå og duppet i det klare, turkise vannet. Vi ble kjent med en amerikaner som anbefalte oss en restaurant hvor vi kunne spise lunch. Vi var de eneste gjestene der og alle bestile pollo (kylling). Vi var skikkelig sultne etter turen rundt øya, som hadde tatt rundt 3 timer. Etter en time kjøpte jeg et rundstykke på deling. Det hjalp ikke stort. En halvtime senere et rundstykke til. Ble tørst etter hvert men de hadde ikke vann. Da vi endelig fikk maten hadde ikke servitøren forstått at Suzy også skulle ha mat, så jeg og Suzy måtte dele porsjonen min. Det var mat i alle fall:) På kvelden satt vi utenfor hyttene og spilte kort, drakk vin og spiste pringels. Det var et helt annet prisnivå enn vi er vant til. Dobbelt så dyr mat enn her i Leon. Men hadde det kjempekoselig.

På lørdag solet vi oss og jeg la bort pensumboka til fordel for ei skjønnlitterær bok. Tenkte det er viktig å koble av fra skolen av og til også;) Denne dagen skulle vi også på snorkletur. Guiden fortalte om alle rokkene som bodde på revet og jeg ble ganske skeptisk. Spurte ham om mange ble stukket og han svarte "ja - i Leon". Så ryktet hadde spredt seg herfra om den uka da 3 stykker ble stukket av djevelrokke på stranda uten for byen her. Vi kjørte båt ut til korallrevet, og snorklet i ca. en time. Det var kjempegøy! Så masse små, fargerike fisker. Plutselig, mens jeg snorklet rundt og ante fred og ingen fare, svømte jeg rett over en hai!! Skvatt litt da ja! Venke sier at jeg spratt opp av vannet som en kork og ropte "hai!!" Men hva skal man gjøre? Var jo langt fra båten, så jeg kikket litt mer på den før jeg svømte videre. Det var i grunnen veldig spennende å se haien. Den var ca. 2 meter lang, og ikke så truene fordi den lå og sov. Da jeg spurte guiden om den var farlig var svaret: "I wouldent touch it". Heldigvis så vi ingen rokker mens vi snorklet, men da vi stod på kaien etter turen så vi en kjempesvær en! Sikkert to meter i "vingespenn". Den svømte fram og tilbake bare 10 meter fra land. Jeg er glad jeg ikke så den før snorklinga!

På kvelden gikk vi for å spise i "sentrum". For å komme dit måtte vi gjennom jungelen. Ingen av oss hadde lommelykt og det var stupmørkt. Men vi famlet oss fram i flokk, mens vi sang, og kom oss trygt over på andre siden av øya:) Vi gikk på en restaurant som hadde hummer - hadde gledet oss til sjømat fordi det er svært lite av dette i Leon. På restauranten hadde de hverken vann, vin eller cola å drikke, men de hadde lilla fanta, fikk vi høre. Den brusen må være det søteste og mest syntetiske jeg har smakt noen gang! fysj! hihi:) Denne kvelden var servitøren alene på jobb på restauranten når vi kom, fordi de andre var i begravelse. Rundt regnet satt vi der nok i litt over to timer før maten kom. Da var vi sultne! Fikk veldig god hummer da! Etterpå gikk vi på en fest som snorkleguiden vår hadde invitert oss til. Var masse amerikanere der, inkludert Mike som vi hadde blitt kjent med dagen før. De grillet fisk og hadde sånne drikkekonkuranser som man ser på amerikanske filmer. Sånn at de drikker så mye øl som mulig ut fra en trakt. De solgte bare øl på festen, og siden jeg ikke liker det ble Mari med meg for å lete etter noe annet. Vi fant en liten barn litt lengre nede i gata som solgte vin. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne ta med meg glasset med vin, for så å komme tilbake med det dagen etter. Jeg syntes egentlig ikke det hørtes ut som en god plan å dingle rundt med et vinglass hele kvelden så jeg spurte om de hadde noe annet. Jeg fikk et stort plastkrus som jeg fikk fylt opp med vin til halv pris, dette tok jeg med meg tilbake til festen:) Hadde egentlig lovet å komme tilbake med kruset dagen etter, men glemte det... Etter festen dro vi til øyas eneste utested. Var kjempegøy! Ble kjent med noen lokale gutter og noen fra canada. Mens vi var på fest var Elsa inne på rommene våre og stjal til sammen 2200 cordobas. Frekt! Vi rapporterte om det i resepsjonen på Elsas men ingen brydde seg. Da Suzy gikk til frisøren på søndag for å få flettet håret, fikk hun vite at alle som bor på Elsas blir frastjålet penger. De tar litt og litt om gangen så folk ikke skal merke noe. Og de stjeler bare fra rom hvor det bor flere enn en person slik at de som bor der skal skylde på hverandre!

Søndagen ble brukt til soling. Jeg har nesten ikke solt meg etter at jeg kom til Nicaragua, så hadde bestemt meg for å bli brun denne helga. Det klarte jeg!! :) Da kl. var halv 3 gikk vi for å spise lunch, men fikk beskjed om at lunchen sluttet kl. 2, og at slik var det på hele øya, så vi måtte nok vente til middag. Men vi gikk på butikken og fikk kjøpt annanas og vannmelon som vi skar opp og spiste på stranda. Da vi satt på en restaurant senere på kvelden og spilte kort, kom Mike. Han hadde aldri hørt om verken amerikaneren eller presidenten, hm... Mike var med oss å spiste, en skikkelig morsom kar med masse energi. Vi bestilte strawberry margarithas som vi fikk vi svære glass med to sugerør, kjempegodt:) Da vi kom tilbake til rønna vår hadde jeg fått besøk av en svær kakkerlakk i senga mi, innenfor myggnettingen. Jeg fikk etter en stund jaget den ut, men den ble stående på sengekanten og glo olmt på meg. Prøvde å slå den flat med en sko men den pilte fort inn under madrassen min. Der lot jeg den bli værende og håpet den ble klemt i hjel. Har siden fått vite at det var bra jeg ikke klarte å drepe den, fordi klyste kakkerlakker avgir en lukt som tiltrekker seg flere kakerlakker... Da jeg la meg så jeg også en del gekkoer (likner firfisler) som gikk rundt i taket vårt rundt lampen, men de er jo ganske søte, bortsett fra at de bråker:)

Kl. 7 mandag morgen tok vi båten tilbake til Big Corn Island. På vei gjennom jungelen begynte det å regne så vi plukket ned store palmeblader som vi brukte som paraply. Da vi satt i båten begynte det å regne på nytt. Jeg og en amerikaner satt fremderst så vi fant fram en stor presenning som vi sendte bakover i båten. Til slutt satt alle sammen under denne presenningen og hadde det riktig så koselig, hihi:) På Big Corn dro vi og spiste frokost før vi gikk på stranda. Da hadde vi ikke flere penger igjen, så kunne ikke spise mer før vi kom til Managua i fem tiden på kvelden. Da vi dro til den bittelille flyplassen fikk vi beskjed om at vi måtte vise bilettene våre. Jeg viste den jeg hadde fått på reisebyrået i Leon, men det var ikke nok. Jeg måtte ha en kvittering som jeg fikk i Managua ved utreise til Corn. Denne kviteringen hadde de andre tilfeldigvis tatt vare på (ingen hadde sagt at vi trengte den senere), men det hadde ikke jeg. Fikk beskjed av de sure flyplassfolka at da måtte jeg kjøpe ny. Jeg ble veldig overrasket og sa at jeg jo allerede hadde betalt for biletten. Jeg viste kviteringen med navnet mitt og at jeg hadde betalt. Men flyplasshurpa rikket seg ikke og sa jeg måtte kjøpe ny. Jeg spurte om hvorfor og hun sa bare at "sånn er reglene". Jeg kranglet lenge med henne, og sa til slutt at jeg ikke hadde penger, som sant var. "Da får du bli igjen på øya" var svaret. Forbanna, jeg? jepp! Suzy sa siden at hun ble overasket fordi hun aldri hadde sett meg så sint før. Måtte skikkelig legge bånd på meg fordi jeg ikke ville risikere at de tilkallte politiet. Det er bedre å miste noen penger enn å bli tauet inn av Nicaraguansk politi tenkte jeg. Heldigvis hadde Venke visakort som kunne brukes så da lånte jeg 110 dollar av henne. Det som gjorde meg så sint var at de var så utrolig lite sammarbeidsvillige på flyplassen, de kunne i det minste ha beklaget seg. Det er jo verdens dummeste regel at man må kjøpe helt ny bilett!

Tross alt hadde vi ei utrolig fin helg, på verdens vakreste øy:)

Skrevet av Linn Tone 11:13 Kommentarer (0)

Overnatting på vulkan

og Matagalpa

storm -10 °C

Vi møtte opp på kontoret til de som arrangerer vulkanturer, lørdag morgen kl. 06.00. Der spiste vi frokost og fikk utdelt det utstyret vi trengte. En kjempestor ryggsekk som jeg pakket med blant annet sovepose, liggeunderlag, mat og 6 liter vann. Det ble tungt!!! Så tok vi buss ut til der vulkanen Telica lå. Vi begynte å gå på en smal sti i en slags dal. Hele veien møtte vi mange folk med hester og oksekjerrer som var på vei nedover. Det var veldig slitsomt å gå der fordi vi gikk i sand, akkurat som å gå på stranda, men vi hadde mange pauser. Etter en del timer stoppet vi for å spise lunch, det var gallo pinto, brød og grønnsaker. Etter dette startet den hardeste delen av turen som gikk bratt oppover til krateret på vulkanen. Sliiitsomt!!!! Telica er en aktiv vulkan og det var derfor veldig masse røyk oppe ved krateret. Det var utrolig stilig å stå der oppe, det var et enormt krater, både bredt og dypt. Campen lå på en liten åpen plass litt under krateret. Vi brukte ca. 8 timer fra vi gikk av bussen til vi var på campen. Da var vi veldig slitne og tok oss en velfortjent siesta. Vi var 3 jenter på turen og hadde med oss 3 guider. 2 lokale og 1 amerikaner. De jobber frivillig slik at overskuddet fra turene går til gatebarna i Leon. Turen kostet bare 800 cordobas og da var utstyr, busstur og mat inkludert. I 6 tiden gikk vi til andre siden av krateret for å se solnedgangen. På vei tilbake samlet vi inn ved til bålet. Vi måtte samarbeide alle sammen for å få bålet til brenne fordi det blåste så veldig. Var en stund redd for at det ikke skulle bli noe bål, men det tok fyr etter hvert:) Chris (den amerikanske guiden) kokte pasta på bålet, som vi blandet med ost og grønnsaker. Både Venke og guidene hadde med rom, så etter middag ble det en minifest med rom og marshmallows. Det var kjempekoselig! Etter maten gikk vi opp til krateret igjen for å se lava, men fikk ikke sett noe på grunn av all røyken... Vi la oss til å sove under åpen himmel. Det ble den KALDESTE natten jeg har opplevd noensinne! At det kunne bli så kaldt i Nicaragua hadde jeg aldri trodd. Det blåste noe så helt sinnsyk, og rett gjennom soveposen. Jeg hadde på meg to gensere og jakke, men likevel lå jeg å skalv hele natta. Var ikke noe særlig egentlig... brrr!!! Stod opp i seks tiden på søndag og spiste frokost - brød med peanøttsmør og syltetøy:) var egentlig ganske godt, selv om det skulle man ikke trodd. Vi tok en annen vei ned enn opp, og var nede etter ca. 3-4 timer. Vi kom til en liten landsby hvor det var masse kokende gjørmehull i bakken på grunn av vulkanen. I landsbyen spiste vi på restaurant før vi tok bussen tilbake. Da var vi noe så aldeles veldig skittne! Tror nesten aldri jeg har vært såå skitten. Svart overalt etter alt støvet som blåste rundt på vulkanen. Da var det godt med dusj og en hvil. Dro til La Terazza på ettermiddagen for å drikke juice for å fylle opp energilagrene igjen. Gjett om jeg var støl i kroppen på mandag? ;)

Forrige uke hadde jeg og Linn engelsktimer i praksis. Til og med de minste barna på skolen som er to og tre år gamle har engelskundervisning! Vi lærte dem sangen "if your happy and you knowe it...", det syntes de var veldig morsomt. På torsdag hadde vi time med femåringene og lærte dem de engelske navnene på frukt og grønnsaker. De fikk bind for øynene og smakte på forskjellige frukter og grønnsaker og skulle prøve å si hva det het på engelsk. Tror det var greit for barna med en forandring. Undervisningen ellers er nemlig ikke så veldig fantasifull. De gjentar det lærerne sier (lærer: Blue - barn: blue... osv), eller de tegner eller fargelegger. Etter timen delte vi ut det som var igjen av av frukten, barna koste seg masse med det! De spiste til og med opp gullerot og agurk bitene selv om tolken vår sa at barn ikke pleier å like det. Var veldig bra å se barna spise noe annet enn kjeks og godteri! Vi skulle egentlig ha lært barna "hodet, skulder, kne og tå" på tirsdag, men det ble aldri noe av. Jeg minnet tolken på det tidlig på dagen og hun bekreftet at det var i orden. Regnet med at vi skulle få gjøre det etter pausen, men da begynte læreren å dele ut ark til barna for at de skulle fargelegge bananer! Alt vi fikk lov til var å dele ut fargeblyanter. Tolken satt å heklet. Jeg spurte henne om ikke vi skulle få ha opplegget vårt, men hun sa bare "no", så gikk hun. Da var jeg veeeldig irritert! Vi har ikke gått 3 år på skole for å dele ut ark og fargeblyanter! Går heldigvis bedre nå, læreren vår har snakket med tolken, så nå har hun sluttet å hekle, og oversetter hvert minste ord som blir sagt.

På mandag var vi på salsa. Det ble bare tull! Læreren viste oss bare alle slags andre danser, slik at vi lærte litt samba, litt merengue osv... Da vi spurte om vi ikke kunne lære salsa heller (siden det liksom er et SALSAkurs) ble hun veldig fornærmet. Hun viste oss en vanskelig salsa dans, satte seg ned og sa at vi kunne prøve selv. Ingen fattet bæret av hva vi skulle gjøre men læreren ble sittende å se på. På onsdag var det bare en person på gruppa vår som møtte til time...

På torsdag kveld dro vi til La Terazza. De har temakveld hver torsdag. De pynter med masse levende lys og vi sitter langs lave bord, på puter på gulvet. Vi kjøpte firemannsdrinker. Det er store krukker med fire lange sugerør ut av:) Satt der hele kvelden og hadde det kjempekoselig! Fikk også kjøpt milkshake med rom - kjempegodt! La meg i firetiden og sto opp tre timer senere fordi det er gallo pinto (bønner og ris) til frokost på fredagene;)

Etter lunch på fredag dro vi til Matagalpa. Det var en tur arrangert av skolen så det var mange som var med. Det er en ca. 5 timer lang tur innover i landet. Vi bodde på en kaffeplantasje. Mens vi ventet på middagen på kvelden gikk vi for å kjøpe noe å drikke. Først stod vi å ventet på servitøren i sikkert 10 minutter, hun hadde forsvunnet da hun skulle finne en øl til noen. Da hun endelig kom tok det henne veldig mye tid å finne frem vin og glass til oss. Vi fikk også en bøtte med isbiter til rødvinen, hihi:) Jeg bad henne om å åpne vinen og det tok nok godt over 15 minutter. Køen ble ganske lang etterhvert... Da vi skulle sjenke i vin oppdaget vi at hun hadde dyttet korken inn i vinen. Haha, morsomt:) Kl. 7 på lørdag gikk vi en tur på området å så på brøleaper og dovendyr i trærne. Etter frokost gikk vi til en foss hvor vi badet, det var knallgøy! Vi spiste lunch og gikk så på en ny tur. Så flere dovendyr og brøleaper og masse fin natur. Vi fikk også se (og smake på) hvordan de presser saft ut av sukkerrør. På kvelden var det middag og fest. Kjøpte rom og cola og laget cuba libre. Var kjempegøy fest, koste meg massevis:) Gikk og la meg i 3-4 tiden, da var baren tom;) Fikk veldig vondt i halsen den kvelden fordi det er så mye kaldere om kvelden i Matagalpa enn hva jeg er vandt med fra Leon. Søndag ble en dag som kun bestod av venting. Vente på frokost, at bussen skulle gå, at bussen skulle komme frem... Stoppet i byen for å spise lunch. Måtte vente over en time på maten og når den kom hadde vi bare 10 minutter å spise på. Fremme i Leon gikk vi på filmkveld på Olla Commada. Der bestilte vi mat. Maten min kom etter en times tid, men vannflaska kom aldri. Det var 3 stykker som ikke fikk maten sin i det hele tatt. De etterlyste den flere ganger og fikk beskjed om at den kom snart, men neida... I tilegg var det en laaang film vi skulle se. Den varte i 3 timer og det visste vi ikke da vi kom. Jeg var i tilegg veldig trøtt og sovnet flere ganger. Det var en Mexicansk film som het amigo perros. Det var bare elendighet. Trodde aldri den skulle ta slutt! Men det gjorde den, og alt i alt var det en kjempefin helg! :)

Skrevet av Linn Tone 07:24 Kommentarer (0)

Praksis

+++

sunny 30 °C

Mandag i forrige uke begynte vi i praksis. Skolen heter Ruben Dario, og er for ganske rike barn fordi de må betale nesten 500 cordobas i måneden for å gå der. Barna i klassen min er 5 år gamle, og blir referert til som studenter! De har til og med studentbevis. Barna begynner på skolen kl. 8.30 og er der i 3 timer. Vi fikk en tolk, men hun var veldig dårlig i engelsk og misforstod mye av det vi sa. Vi klagde til lærerne og fikk en ny på onsdag morgen, det ble litt pinlig fordi den første tolken jobber på skolen og var der da hun nye kom. Men nå funker det mye bedre! De første dagene brukte jeg og Linn, som jeg har praksis sammen med, første time til å være kopimaskiner. Læreren tegnet et bilde, og så skulle vi lage like bilder til alle elevene i klassen, slik at de kunne fargelegge... Ellers går det veldig mye i sang og tegning i timene. De lærer engelsk 20 minutter i uka, og har salsatime. Hver morgen ber de, og synger nasjonalsangen. Barna har skoleuniform på seg, og er veldig søte:) Alle har sorte lakksko og hvit skjorte, guttene har dressbukse og jentene har foldeskjørt og hvite knestrømper. Klassen er mye mer udisiplinert enn hva jeg hadde trodd. De bråker og klarer ikke å sitte i ro. Læreren kjefter aldri på dem, men prøver å få dem til å følge med på undervisningen. Kl. 10 har man en halvtimes pause. Den innledes av at barna løper ut å henter matpakkene sine. Disse består av godteri, chips, kjeks, kake, brus, saft eller gelè. Gjett om det er provoserende! I skolegården selges bananer trukket i sjokolade og kakestrø. Når barna har spist tar de med seg slikkepinner og annet godteri ut i skolegården. Det er en veldig liten skolegård, med ett huskestativ og to små rutsjebaner. Barna er nå fullstendig hypre etter alt sukkeret de har proppet i seg, noe som resulterer i at lydstyrken i skolegården er av en annen verden. De løper rundt og virkelig hyler, ruller oppå hverandre, slåss, kaster baller på hverandre eller rutsjer 5 stykker om gangen. At lærerne på sikt kan orke dette hver dag, er mer enn jeg kan forstå. Da vi hadde møte med dem inrømmet de at dette var den slitsomste jobben de noen gang hadde hatt. De sa at grunnen til at barna bare spiser søppelmat i friminuttet er at det er enkelt og billig for mødrene å sende med dette i skolesekken. I dag var det bursdag i en av klassene og vi fikk være med. Når vi kom i morges så vi at barna i denne klassen ikke hadde på skoleuniform, og fikk vite at det er på grunn av at det var selskap. Jentene var stivpyntet i rosa kjoler. Alle 30 barna hadde med seg bursdagsgaver! Det ble satt på diskomusikk på full guffe og barna danset. Så drakk de brus og gikk over til å leke stolleken. Så var det tid for is og spiderman piñata. Etter at isen og godteriet fra pinataen var spist opp ble det delt ut godteposer til alle barna. Så kom kaka som var pyntet som en klovn. Bursdagssangen ble sunget, og kaka spist. Siden godteri og kaker er hverdagsmat må man vel overdrive sånn for at det skal bli noe ekstra på bursdager... grrr!

Ellers er det mye som skjer... Salsa er på mandager og onsdager, vi lærer også merengue og samba, så det er travle timer. På onsdag var vi på en bra konsert på baren som jeg nå husker navnet på, men ikke vet hvordan skrives. Torsdag var det reggae konsert på bar/hostel Bigfoot. Kjempegøy! Fikk ikke lagt meg før kl. 4.00, men våkna 8.00. Men det var bare bra for da fikk jeg med meg frokosten som var gallo pinto - min nye livrett! En blanding av bønner og ris:) Litt senere var det strandfest på skolen. Vi hadde med grillmat og Venke hadde marshmallows, mmm! Det skulle være sandvolleyball turnering og jeg dannet et cheerleading team:) Vi ble ganske mange etter hvert og pyntet oss med ansiktssminke, vi ble ordentlig festlige! Vi øvde inn et løft som ble knallstilig, med Kine på toppen. Under kampen var vi veldig ivrige med løfting og hurrarop, likevel tapte laget vårt... jaja, vi hadde det kjempegøy uansett! På kvelden var det konsert og en mann som hadde flammeshow. Vi satt på stranda og så på solnedgangen og når det var mørkt så vi en nyyydelig stjernehimmel! Denne dagen var det også Marthas bursdag, så vi spiste kake både til frokost og kvelds. Disse kakene var faktisk gode, selv om de selvfølgelig hadde den evinnelige glasuren, som etter min tolkning består av eggehviter og sukker. Etter strandfesten dro vi ut på byen, og ble der til i 3 tiden. En veldig fin dag!!!

På lørdag sto jeg opp kl. 7, igjen etter bare fire timers søvn. Vi skulle på helgetur til Granada. Det var greit å forlate Leon denne dagen fordi det skulle være to store demonstrasjoner i byen denne dagen. En for og en i mot president Ortega. Vi hadde blitt anbefalt å holde oss unne sentrum fordi det kunne være farlig. Allerede da vi våknet smalt det krafig rundt oss av ett eller annet. Turen til Granada gikk uventet bra; Taxi til bussterminalen, rett på en minibuss, stoppet langs veien i hovedstaden i Managua, gikk rett på bussen videre til Granada, tok taxi til hostellet og fikk rom med en gang. Turen var unnegjort på 3 timer, og kostet til sammen 60 cordobas - 20 norske kroner. Hostellrommet kostet 150 cordobas per person, så man blir ikke akkurat ruinert. Vi dro ut på båttur på Lago de Nicaragua, som er latinamerikas nest største innsjø. Det er også den eneste innsjøen i verden hvor det bor hai! Det var en utrolig fin tur i et vakkert landskap, vi fikk også besøk på båten av en apekatt som vi matet. På kvelden var det hestefest i byen, med gater fulle av hestebæsj. Det var slik at alle i området som hadde hest kom ridende for å vise fram seg selv og hesten sin, beste hest ble premiert. Jeg synes det ble ganske kaotisk i gatene med hester overalt og forskjellige korps som spilte. På søndag dro vi på canopy. Det fungerer slik at man henger i vaiere og aker fra tre til tre. Vi fikk på oss sele, hansker og hjelm og klatret opp i et stort tre. Der var det en plattform som vi kunne stå på. Jeg var først til å prøve, selen min ble festet til vaieren og jeg suste av gårde. Det var skikkelig skummelt å nesten henge i løse luften så langt over bakken - 45 meter. Jeg landet ved neste tre og ble hjulpet opp på plattformen. Neste mann var Suzy, hun klarte ikke å bremse og braste rett inn i treet, men det gikk fint for guiden tok i mot henne. Man bremser ved å dra ned vaieren bak seg, det går ganske fort! Det var i alt 14 baner vi skulle ake på, og det ble bare gøyere å gøyere. Det var en helt fantastisk følelse å bare suse avgårde høyt der oppe!

Skrevet av Linn Tone 19:11 Kommentarer (0)

Salsa

og San Juan Del Sur

sunny 30 °C

På onsdag kveld var det konsert på baren jeg aldri husker navnet på. Det var med ei lokal dame som har oversatt Alf Prøysen sanger til spansk, det var også en konsert med et band som spilte coverlåter. Var veldig gøy! Nina og Henrik var helt med, og danset på bordet:) Vi spiste middag der også å måtte vente en evighet på maten, noen hadde vist ventet i over to timer!

På torsdag begynte vi på salsakurs. Vi skal gå på kurs 3 timer hver uke. Jeg syntes det var kjempegøy! Instruktøren gikk igjennom veldig mye, veldig fort mens vi var der, så det gjelder å følge med. I gruppa vår er det bare en gutt, så jentene må danse sammen. Det er litt dumt fordi man da sløser bort mye tid på å danse guttetrinnene. Etter kurset dro vi på fest og etterpå på salsakveld på en bar i byen. Jeg danset litt, men ble kjempetrett etterhvert så dro hjem i halv ett tiden. Skulle opp kl seks på fredag, så var jo greit å få seg littegrann søvn.

På fredag klarte jeg å sovne under forelesningen. Ikke fordi det var kjedelig egentlig, men fordi jeg var så trett at det gjorde vondt å holde øynene åpne! Sov bare en bitteliten stund da... Etter skolen dro vi til casa iguana for å spise lunch. Derfra gikk bussen på vei til San Juan der en del av oss skulle på helgetur. Det er en kystby nær grensen til Costa Rica. Ca. 5 timer å kjøre fra Leon. Kjørte forbi vulkaner, og utrolig flott natur. Da vi hadde kommet halvveis stoppet Rigo bussen for å kjøpe et beltedyr. Beltedyret var bundet fast og skulle selges som mat, men Rigo slapp det ut i naturen:) Det gikk veldig greit å ta bussen så langt fordi det var ordentlige veier uten homper. Det var en hyggelig opplevelse etter alle de hompete bussturene på vei til og fra skolen på stranda.

Jeg delte rom med Kine og Wenche. Vi hadde det utrolig morsomt sammen. Tror jeg må fortelle litt om Wenche: Hun blir snart 50 år og er dermed den eldste av elevene her. Hun er uten tvil den festligste personen jeg noen sinne har truffet! Da jeg møtte henne første dag i Leon og spurte henne hva hun hadde drevet med før hun kom hit svarte hun: "ikke mye". Men det viste seg etterhvert at hun har 3 barn og 1 fosterbarn, har vært sammen med mannen sin siden hun var 17 år, hun har reist jorden rundt, vært lærer i 25 år, og best av alt; hun har de utroligste historier å fortelle! Vi hadde bestilt et utrolig billig rom i et falleferdig hostel. Vi gikk å spiste pizza og gikk etterpå til et utested som heter Iguana, hvor alle de norske var samlet. Det var kaldere i San Juan enn i Leon, og om natta blåste det noe så helt vilt. Våknet sikkert ti ganger natt til lørdag og var sikker på at hele hostellet skulle blåse over ende. Vi bodde i andre etasje og hele rommet ristet og svaiet. Så for meg at vi skulle havne i første etasje. Det ulte og bråket også noe veldig, det var helt merkelig!

På lørdag morgen dro vi til et hotell som sies å være det fineste og dyreste i Nicaragua. Vi gikk opp veldig, veldig mange trapper og kom til paradis. Der var det flere bassenger med utsikt over hele byen og havnen. Det var flotte planter der, og alt var rett og slett nydelig! Der spiste vi frokost for 9 dollar, det er dyrt til å være Nicaragua, men da fikk vi fruktsalat, muffins, kaffe, juice og rundstykker med laks og posjerte egg, mmm;) Prisene i San Juan lå på ca. det dobbelte av Leon fordi det er en turistby. Krelte av amerikanere der. Senere på lørdagen tok vi taxi en halvtime til en kjempeflott strand. Det var nesten bare oss der. Taxisjåføren ventet i 4 timer mens vi badet, solte oss og så på solnedgangen. Vi lagde oss en sang om soloppgang og solnedgang for å huske hva det heter på spansk, den sangen har surret i hodet mitt i hele dag:) Kl. 18.00 kjørte taxien oss hjem. For denne 5 timer lange utflukten betalte vi 400 cordobas, altså 150 kr!!! På kvelden dro vi på restaurant å spiste en biff som var så god at den var verdt turen alene! Etter maten dro vi til Iguana. Vi hadde ingen veske med, så vi oppbevarte penger i bhen, funka veldig godt det;) Iguana hadde veldig gode mojito og strawberry daqueri, nam! Da jeg satt utenfor Iguana i en halvtimes tid for å få litt luft, ble jeg tilbudt hasj og kokain sikkert fem ganger. Jeg dro hjem i halv fem tiden og la meg, stod opp igjen kl. halv 9. Bussen gikk kl. 13.00 og det ble en ganske lang tur, fordi batteriet på ipoden var flatt, og jeg hadde ikke hatt mulighet til å lade fordi strømmen var borte fra hele byen.

Nå har jeg bare sovet ca. 4 timer hver natt siden onsdag (d er jo selvfølgelig veldig dumt, og i stor grad min egen skyld). Ergo er jeg nå helt vanvittig trøtt! Fra og med i morgen skal jeg bli mye flinkere til å få nok søvn. God plan!

Skrevet av Linn Tone 19:17 Kommentarer (0)

Velkomstfest

og vulkantur

sunny 31 °C

På fredag hadde vi fagdag om Nicaraguas historie. Det var på et kjempefint hotell, som hadde en flott palmehage i midten. Der lærte vi at 50% av Nicaraguas befolkning er fattige. Fattigdom er her når en person har en dollar eller mindre å leve for hver dag.

På kvelden var det velkomstfest på casa iguana. De hadde pyntet og vi fikk velkomstdrikk og middag. Etterhvert kom det et lokalt band og spilte for oss. Jeg kjøpte meg en flaske rom, men det likte jeg ikke så jeg delte ut til alle de andre:) Var veldig koselig kveld! I tolv tiden dro vi til et utested som heter oxygen. Der drakk jeg en mojito uten blader, som smakte som om jeg drakk sirup. Alt er skikkelig søtt her i landet! Da vi skulle hjem hadde jeg så vondt i beina etter skoa, så jeg gikk barbeint. Funka bra det:) Frem til kl fire hadde vi nachspiel her på casa santiago. Henrik spilte gitar;)

Våkna tidlig på lørdag, så dro på handletur med Mari og Kine. Prøvde å få kjøpt en bikini til, men det er umulig å finne. Folk her bruker ikke bikini fordi det menes å være uanstendig bekledning;) Fant mye annet fint da. Vi dro til supermarkedet for å handle bursdagskake til romveninna mi, Suzy, men da dukket selvsagt bursdagsbarnet opp! Derfor måtte vi gjemme oss mens Linn Charlotte prøvde å få Suzy unna, det tok en del tid. Det var mange interessante kaker å velge mellom på supermarkedets bakeri. Bakeren ble veldig oppgitt da vi ikke klarte å bestemme oss. De hadde en grønn med bilde av en hund, og en blå med regnbuen på. Endte til slutt opp med en hvit kake med rosa roser og hjerte. Ordentlig morsom! På kvelden skulle vi til et hotell i nærheten som har et veldig fint uteområdet med basseng. Illario var så grei at han kjørte oss i pickupen sin. Der fikk han plass til 7 personer inni, og 9 på lasteplanet. Enkelt og greit:) Da vi kom hjem sang vi bursdagssangen og Suzy fikk kake. Det ble en hyggelig bursdag:)

På søndag morgen kl. 7.30 var det klart for vulkantur. Bussen kom en times tid for sent, men det er slik ting fungerer her nede. Jeg synes det er deilig å slippe å stresse! Det tok under en time å klatre opp på vulkanen. Der røk det og var varmt i bakken. Det er en aktiv vulkan som hadde utbrudd for 150 år siden. Da vi skulle ned løp vi langs siden av vulkanen. Den bestod av små, svarte steiner, som man sank ned i med beina for hvert skritt. Det var ekstremt bratt, så man fikk ordentlig god fart nedover. For de raskeste var nedoverturen unnagjort på ett minutt! Det var en ny opplevelse, og skikkelig gøy! På veien hjem stoppet vi på et sted hvor de hadde slanger, iguaner og mandariner.

I dag hadde vi forelesning i byen med Sonja. Vi lærte om fortellerteknikk og om hvordan man kan bruke fortelling i andrespråksopplæring. Sonja fortalte mange historier ved hjelp av dukker, det var kjempegøy å se på, og tre timer for avgårde! Etter forelesning dro vi til studiesenteret på stranda og spiste lunch. Vi ble der til kl. fem og badet og solte oss. Prøvde å få lest litt pensum men det er ikke så lett når det skjer så mye rundt deg hele tiden. Dagene går veldig fort. Sånn som i dag når vi var på stranda til kl. fem, var vi ikke hjemme igjenn før kl. seks. Vi satt å snakket litt, før vi skiftet og gikk for å spiste middag. Så kom vi hjem, satt å snakket litt, og så er dagen over! En middag koster ca. 100 cordobas og et glass vin koster 35 cordobas. Når den summen kan deles på 3 er det ikke rart vi går mye ut - det er kjempebillig!

Skrevet av Linn Tone 20:55 Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 8) Side [1] 2 »